Enkelttau er sannsynligvis det vanligste innen sportsklatring. De brukes til bestigninger der klatreren er sikret direkte til et ankerpunkt i bunnen av ruten. Disse tauene varierer vanligvis i diameter fra 9 til 11 mm og i lengde fra 30 til 80 meter. Valg av diameter og lengde avhenger hovedsakelig av hvilken type rute du planlegger å klatre. Et tykkere tau er mer slitesterkt og motstandsdyktig mot slitasje, og egner seg godt til steinete ruter eller intensiv bruk innendørs. På den annen side er et tynnere tau generelt lettere og mer letthåndterlig, noe som er en fordel når du skal prestere på høyt nivå, spesielt under redpointing eller konkurranser.
Dobbelttau brukes hovedsakelig til klatring på fjellet eller i eventyrterreng, og gir større sikkerhet på ujevnt underlag eller når det er fare for steinsprang. De bidrar også til å redusere trekk, og er uunnværlige på lange ruter som krever rappellering. Disse tauene er tynnere, vanligvis mellom 8 og 9 mm, og brukes alltid i par. Når man velger et dobbelt tau, må man ta hensyn til slitestyrke og håndtering av de to trådene, noe som kan være mer komplisert, men som gir større allsidighet når det gjelder rutehåndtering.
Tvillingtau ligner på doble tau, men må brukes og klipses sammen ved hvert forankringspunkt. Dette systemet er mindre fleksibelt enn doble tau, men gir utmerket støtmotstand, noe som gjør det ideelt for krevende ruter i ustabilt eller isete terreng. Bruken er mindre utbredt, men kan være et klokt valg for visse spesifikke alpine ekspedisjoner.
Holdbarheten til et tau er avgjørende, særlig hvis du klatrer ofte. Overflatebehandling, som for eksempel tørrbehandling, gjør tauet mer motstandsdyktig mot vann og smuss, forlenger levetiden og opprettholder ytelsen under ulike forhold. Disse behandlingene er spesielt viktige for utendørs klatring der tauet kan bli utsatt for fuktige omgivelser.
Støtkraften angir kraften som overføres til klatreren og ankerpunktene ved et eventuelt fall. En lavere støtkraft betyr en mer effektiv absorpsjon av fallenergien, noe som øker komforten og reduserer risikoen for ankerpunktene. Antall fall, som er standardisert av UIAA, er også en indikator på tauets robusthet i møte med ekstreme påkjenninger.
Et mer fleksibelt tau er generelt lettere å håndtere og gjør det enklere å knytte knuter. Det kan imidlertid være mindre slitesterkt. For erfarne klatrere er det avgjørende å finne den rette balansen mellom fleksibilitet, vekt og holdbarhet.
Det er viktig å rengjøre tauet regelmessig for å fjerne støv og sandpartikler som kan fremskynde slitasjen. Bruk lunkent vann og mild såpe, og la det tørke i skyggen. Oppbevar tauet tørt og beskyttet mot direkte sollys for å unngå UV-skader på fibrene.
Før og etter hver gang du bruker tauet, må du inspisere det visuelt og manuelt i hele tauets lengde for å se etter kutt, slitte områder eller skadde innvendige tråder. Dette er viktig for å garantere sikkerheten under klatringen.
Avslutningsvis bør valget av klatretau gjøres med omhu, med tanke på klatrestilen din, treningsnivået ditt og miljøforholdene. Et velvalgt tau er en investering i sikkerhet og ytelse, og regelmessig vedlikehold vil sikre lang levetid og effektivitet.