skiturer

Skitur er en fjelldisiplin som kombinerer oppstigning på ski, ved hjelp av selskinn, og nedstigning utenfor bakken. Øvet utenfor de merkede bakkene, gir det skiløpere en unik følelse av frihet, slik at de kan oppdage fjellet i sin villeste form. Denne aktiviteten er tilgjengelig for de som ønsker å komme seg vekk fra folkemengdene og utforske nye landskap, hvor naturen avsløres i all sin prakt.

Skiturer krever et godt nivå av fysisk form og teknisk mestring av ski, spesielt for å takle variert og uforutsigbart terreng. I motsetning til alpint, hvor skiheiser gjør det lettere å nå toppene, her er innsatsen intens og gleden må gjøres fortjent. Denne raskt voksende disiplinen tiltrekker seg flere og flere fjellentusiaster fordi den kombinerer fysisk anstrengelse, eventyr og nærhet til naturen.
Skiturer er imidlertid ikke uten risiko. Utøvere må beherske teknikkene for opp- og nedstigning i uopparbeidet terreng, kunne vurdere skredfare og kjenne til de spesifikke sikkerhetsreglene. Mye mer enn bare en sport, er skiturer en oppslukende opplevelse i en verden av høye fjell, som krever forsiktighet, respekt for miljøet og forberedelse.
Å trene på skiturer er derfor mye mer enn en sportslig utfordring: det er en invitasjon til å oppdage fjellene annerledes, med et oppmerksomt blikk, en skarp bevissthet og en fornyet forståelse av naturens skjønnhet.

Skitur er en spennende aktivitet som lar deg oppdage fjellene langt fra bakkene, men det krever gode forberedelser for å sikre sikkerhet og glede, inkludert godt skiturutstyr . Her er fem viktige tips for nybegynnere og til og med de med litt erfaring:



1. VELG EN RUTE PASSER FOR DITT NIVÅ

I skiturer er det avgjørende å tilpasse ruten til dine tekniske ferdigheter og fysiske form. Begynn med merkede og enkle ruter for å gjøre deg kjent med anstrengelsene med å klatre og gå ned i ufrivillig snø. Finn ut om høydeendringer og varighet for å unngå å utmatte deg selv.

Vurder din fysiske tilstand og tekniske nivå

  • Bestigningen på skitur er mer krevende enn på preparerte løyper. Nybegynnere bør derfor unngå bratte stigninger eller lange avstander som raskt kan slite ut dem. En tur med 500 til 800 meters fallhøyde er generelt egnet for nybegynnere, mens mer erfarne skiturister kan vurdere vertikale fall på mer enn 1000 meter.
  • Off-piste-ski er også mye mer teknisk enn on-piste-ski, og snøtypen (pudder, skorpe, tung) kan variere betydelig, noe som gjør svinger vanskeligere. Hvis du er nybegynner, velg svakt skrånende, godt ryddede nedstigningsruter for å unngå områder som er for bratte eller strødd med hindringer (som trær eller steiner).

Finn ut om vanskelighetsgraden på kurset

  • I skiturer klassifiseres ruter ofte etter vanskelighetsgrad, fra lette (slake bakker, åpent terreng) til ekspert (bratte bakker, tekniske passasjer). Skiturguider, apper og spesialistnettsteder tilbyr detaljerte beskrivelser av ruter, med informasjon om bakken, eksponering, høydestigning og potensielle farer. Denne informasjonen lar deg bedre forutse innsats og velge ruter som er i tråd med din erfaring.
  • Karakterer, som i fjellklatring, kan også indikere mer tekniske partier. De tar hensyn til skråningsgradienten, høyden og eksponeringen for skredfare. For nybegynnere anbefales det å velge ruter med vanskelighetsgrad F (Easy) eller PD (Slightly Difficult).

Start med merkede ruter eller de som er ledsaget av en guide

  • Hvis du så vidt er i gang, er det lurt å starte med merkede eller godt opptråkkede ruter, som gir et tryggere miljø. Noen skiområder tilbyr sikre turstier, hvor skredfaren er kontrollert. Disse rutene er ideelle for å øve klatring og bli kjent med utstyr og grunnleggende teknikker.
  • En fjellguide kan være en verdifull ressurs for nybegynnere. Ikke bare kjenner han rutene som passer perfekt til ditt nivå, men han kan også lære deg god sikkerhetspraksis og gi deg råd om tekniske aspekter.

Juster ambisjonene dine etter fremgangen din

  • Skitur er en sport som krever gradvis forbedring. Start i det små og øk vanskelighetsgraden etter hvert som du får erfaring og forbedrer kondisjonen. Etter noen utflukter på enkle ruter kan du vurdere mer komplekse eller lengre ruter.
  • Legg merke til ytelsen og inntrykkene dine etter hver tur for å spore fremgangen din. Dette vil hjelpe deg med å justere dine fremtidige utflukter i henhold til dine evner og mål, og unngå situasjoner med overanstrengelse eller fare.

2. UTSTYR DEG RIKTIG


Finn riktig utstyr for deg

Lettvektsutstyr er avgjørende for å begrense tretthet ved klatring. Velg ski spesielt for turski, passende selskinn, lette støvler og justerbare staver.


Turski og bindinger

I motsetning til alpinski er turski lettere, noe som gjør lengre stigninger lettere. De kommer i forskjellige bredder og lengder for å passe snøforhold og skiløperens preferanser. Bredere ski gir bedre flyt i pudder, mens smalere ski er lettere å manøvrere på hard snø. Finn vårt utvalg av skiturer .

Skiturbindinger er spesifikke, slik at hælen kan frigjøres når du går oppover og fast når du går nedover. Vi skiller mellom innsatsbindinger, som er lettere, og rammebindinger, som er nærmere alpinbindinger, men tyngre. Velg en binding som matcher ditt nivå og typen fotturer du planlegger (korte eller lange avstander, tekniske ruter osv.).


 Forsegl skinn

Selskinn er avgjørende for skiturer . De fester seg til sålen på skien takket være et spesielt lim og lar deg bevege deg fremover uten å skli bakover. De er vanligvis laget av mohair, nylon eller en blanding av de to. Mohair er lettere og glir bedre, mens nylon gir bedre grep og holdbarhet. Sjekk at skinnene dine er riktig tilpasset skiene dine for å unngå problemer under oppstigningen.


Justerbare stenger

For skiturer er justerbare staver å foretrekke, da de lar deg tilpasse lengden etter terrenget. For klatring er en litt lengre stanglengde ofte nyttig for å maksimere skyvekraften, mens for nedstigning forbedrer en kortere lengde stabiliteten. Velg sterke, lette stenger, ideelt med ergonomiske håndtak og justerbare stropper for ekstra komfort.

Viktigheten av sikkerhetsutstyr

Bruk alltid sikkerhetsutstyr : DVA (skredofferdetektor), spade og sonde. Lær hvordan du bruker dem riktig og tren regelmessig.


Sikkerhetsutstyr: DVA, spade og sonde

Skredofferdetektoren hjelper til med å finne personer begravd under snø. Ha den alltid under klærne, skrudd på og riktig justert. Det er viktig å vite hvordan man bruker det og å øve seg på regelmessig søk etter ofre.
En lett spade, fortrinnsvis aluminium, er essensielt for å grave raskt i tilfelle et snøskred. Den skal være solid og ergonomisk, med teleskophåndtak hvis mulig.
Sonden lar en person være nøyaktig lokalisert under snøen etter første oppdagelse med DVA. Velg en sonde på 240 til 320 cm, enkel å installere og holdbar.

Disse tre sikkerhetsanordningene er avgjørende for enhver off-piste-utflukt, selv for korte eller anerkjente trygge ruter. Du finner sikkerhetsutstyret ditt fra følgende merker: Ortovox , Arva og Mammut .

Tekniske klær for dine skiturer

Kle deg i lag, slik at du kan justere varmen etter innsatsen. Pustende klær er viktig for å unngå å bli gjennomvåt av svette.


Tilpasset bekledning: 3-lags systemet

Baselag : Et teknisk underplagg laget av pustende materiale (som merinoull eller syntetiske stoffer) for å transportere bort svette. Det er viktig å holde seg tørr for å unngå å bli kald hvis du slutter.
Mellomlag : En fleece- eller lett dunjakke for å gi varme. Dunjakker er lette og varme, men mindre effektive under fuktige forhold. Noen vindbestandige softshell-jakker er også veldig populære for fotturer.
Ytre lag : En vanntett og pustende jakke for å beskytte mot vind, snø og fuktighet. Velg en jakke med ventilasjonsglidelåser, siden stigningen ofte er intens og svetter.
Bukser : Turbukser, ideelt vindtett og vannavstøtende, med ventilasjonsglidelåser. Noen modeller er forsterket nederst på bena for å hindre kutt fra skikantene.

Tilbehør er også viktig

Velg varme, forede, vannavstøtende hansker, samt et tynnere par for klatringen. Hendene blir fort kalde i fjellet, så det er avgjørende å beskytte dem.
Velg en lue eller pannebånd og/eller en nakkevarmer , som beskytter hodet og nakken mot kulde. Tynne, pustende capser er perfekte under en hjelm når du går nedoverbakke.
Viktigheten av solbriller og/eller skibriller . Refleksjonen av solen på snøen er intens i fjellet. Kategori 3 eller 4 briller er avgjørende for oppstigningen, og en antiduggmaske er praktisk for nedstigningen i dårlig vær.
En 20 til 35 liters bag er ideell, med stropper for å sikre skiene i "bæremodus". Den skal være stor nok til å inneholde sikkerhetsutstyr, ekstra klær, vann, snacks og et førstehjelpsutstyr.


skiturer


3. OVERVÅK VÆRFORHOLD OG SKREDRISIKO

Før du drar, sjekk værmeldingen og skredrisikonivået i regionen. Skred er en reell fare i skiturer, og snøforholdene endrer seg raskt. Hvis risikoen er høy, er det best å utsette utflukten eller velge en trygg rute.
Overvåking av værforhold og skredfare er et av de viktigste trinnene i forberedelsene til en skitur. Fjellet er et miljø i stadig endring, og forholdene kan endre seg raskt og forvandle en hyggelig rute til et farlig område. Her er hovedgrunnene til at det er avgjørende å være godt informert, samt beste praksis for å tolke og bruke denne informasjonen:

Sjekk værmeldingen før du drar

Værforholdene i fjellet kan variere raskt, og plutselige endringer kan gjøre fremgang vanskelig eller til og med umulig. Før du drar, er det viktig å konsultere en værmelding som er spesifikk for fjellene, tilgjengelig på nettsteder som Météo France eller dedikerte applikasjoner.

Viktige ting å passe på er:
Temperatur : Kulden kan være ekstrem i høyden, spesielt når du tar med vinden. Lave temperaturer øker også risikoen for frostskader og hypotermi.
Vind : Vindkast kan ikke bare gjøre fremdriften vanskelig, men de transporterer også snø, skaper farlige ansamlinger i bakker, og øker risikoen for snøskred.
Nedbør : Nylig snøfall øker ofte faren for snøskred. Dette er fordi nysnø trenger tid for å stabilisere seg og danne en sammenhengende snøpakke.
Sikt : Snø, tåke eller lave skyer reduserer sikten, noe som gjør navigeringen vanskeligere og øker risikoen for å gå seg vill eller gå ut av kurs.

Studer skredbulletinen (BRA)

Avalanche Risk Bulletin (ARB) er et viktig verktøy for alle skiturister. Den gir detaljert informasjon om skredrisikoen i en gitt region, fra 1 (lav) til 5 (svært høy). Dette risikonivået må analyseres nøye for å avgjøre om forholdene er gunstige eller ikke.

Risikonivå : For mindre erfarne skiløpere anbefales det å unngå utflukter når risikonivået er større enn 2 (begrenset). Selv med en risiko på 3 (merket) anbefales det å velge ruter uten bratte bakker eller med lav eksponering.
Snøtype og stabilitet : Skredbulletinen beskriver også stabiliteten til snøen (pulver, vindheller, transformert snø) og dannelsen av plater. Vindplater er for eksempel spesielt farlige fordi de lett løsner.
Orientering og høyde på skråninger som er utsatt : BRA indikerer ofte høyder og eksponeringer der skredfaren er større. For eksempel kan noen nordvendte bakker samle lag med ustabil snø, mens sørvendte bakker kan være tryggere etter eksponering for solen.

Vurder terrenget og tilpass ruten din etter forholdene

Selv om generelle forhold er gunstige, er det mer sannsynlig at enkelte områder utløser snøskred. Det er viktig å identifisere bakker som er brattere enn 30 grader, sluker og områder hvor det kan samle seg snø (som fordypninger eller områder under gesimser).
På bakken, se etter tegn som indikerer ustabilitet: sprekker i snøen, kjedelige rumlinglyder under føttene, og andre ledetråder kan signalisere at snøen er under spenning. Hvis det er tegn på ustabilitet, er det best å snu eller unngå bratte bakker.
Tilpass også ruten din i henhold til instruksjonene som er angitt som risikabelt i snøskredbulletinen. For eksempel, hvis østvendte bakker utgjør en risiko, velg vest- eller nordvendte bakker hvis de er tryggere.

Vær forberedt på å avlyse eller endre utflukten din

Fleksibilitet er avgjørende i skiturer. Ved ustabilt vær eller for høy skredfare er det mer forsvarlig å utsette utflukten eller velge en mindre utsatt rute. Det er bedre å gi opp enn å eksponere sin sikkerhet unødvendig.
Det kan også være lurt å utarbeide flere rutealternativer: en hovedrute, men også alternative ruter med mindre vanskeligheter eller bedre beskyttelse, til bruk i tilfelle forholdene forverres. Velg for eksempel en slakere helling eller en annen orientering hvis været ikke stemmer overens med det opprinnelige varselet.

Vær oppmerksom på årstidsvariasjoner og snøforhold

Snøforholdene endrer seg med årstidene. Tidlig på sesongen er snøpakken ofte tynn og ustabil, mens sent på sesongen kan vårsnøen være tung og våt, noe som øker faren for smelteskred.
Under eller like etter et snøfall er risikoen generelt høyere. La nysnøen legge seg noen dager. I perioder med tine, når temperaturen stiger kraftig, er spontane snøskred hyppigere.

Få kontakt med lokale eksperter og andre turgåere

Lokale eksperter, som fjellguider, hytter eller andre turgåere, kan gi deg verdifull informasjon om aktuelle forhold og områder du bør unngå. I fjellet er utveksling av informasjon mellom utøvere viktig, fordi faktiske forhold kan avvike fra prognosene.

Forumer, sosiale nettverk eller skiturapplikasjoner lar deg også konsultere tilbakemeldingene fra andre skiløpere, som kan dele sine erfaringer og observasjoner i sanntid.

4. LÆR TEKNIKKENE FOR OPP- OG NEDSTIGNING


Klatreteknikker: temme innsatsen og optimalisere energien

Konverteringsteknikken er avgjørende for å klatre i bratte bakker uten å skli. Klatringen bør være regelmessig, uten overdreven anstrengelse.

Turturer på ski er ofte lange og fysisk krevende, spesielt i bratte bakker og variert terreng. Å mestre klatreteknikker hjelper deg ikke bare med å styre energien din, men begrenser også risikoen for å skli og tretthet.

Ta på seg selskinn : Selskinn er essensielt når man klatrer. De fester seg til sålen på skiene og forhindrer tilbakeslag. Det er viktig å justere dem riktig: de må dekke sålen på skiene uten å strekke seg utover kantene, for å sikre godt grep uten å hindre gliden.
Andegang (eller trapp)-teknikk : For å krysse brattere bakker, plasser skiene i en "V"-form (spisser utover) og fortsett ved å flytte den ene skien deretter den andre, som om du går i trapper. Denne teknikken reduserer risikoen for å skli og fordeler innsatsen bedre.
Konverteringssvingen : Konvertering er en essensiell teknikk for å endre retning i bratte bakker. Den består i å snu på stedet ved å svinge oppstrømsskien (ski på bakkesiden) i ønsket retning, for så å føre nedstrømskien ved siden av den andre. Denne manøveren krever litt øvelse for å bli jevn og stabil, men den er viktig for å bevege seg effektivt i bratte bakker.
Regelmessighet av trinn : Når du går i oppoverbakke, bruk en regelmessig og konstant rytme, uten å tvinge for mye, for å spare energi. Bruk små skritt og juster hastigheten for å opprettholde kontrollert pust. Unngå å ta lange skritt, da de raskt sliter ut bena og er mindre effektive.

Utforteknikker: Tilpass stilen din til snøforholdene

Skitur i nedoverbakke foregår i uopparbeidet terreng, med en rekke snøtyper (pudder, skorpesnø, tung, isete, etc.) som krever tekniske tilpasninger sammenlignet med alpint. Her er de viktigste utforteknikkene du kan mestre:

Den parallelle svingen : Den parallelle svingen er den grunnleggende svingen for nedstigning i pudder eller hard snø. I skitur er utfordringen å tilpasse svingenes bredde etter bakken og naturlige hindringer (trær, steiner). Bredere svinger gir bedre hastighetskontroll i slake bakker.
Kroppsstilling : Ved skiturer bør vekten ligge litt bakover i dyp snø for å hindre at skiene synker for mye. I hard snø, innta en mer sentrert holdning for bedre kantgrep.
Scullingsvingen : I trangt eller hindertett terreng lar scullingsvinger (en serie korte, raske svinger) deg opprettholde kontrollen over hastigheten. For å lykkes, engasjer knærne og hoftene, og hold skiene tett sammen for en jevn flyt.
Tilpasning til varierende snø : I skorpesnø, som er ustabil og vanskelig å manøvrere, hold sakte tempo og trykk fast for å unngå skrens. I tung snø, fokuser på brede svinger og sterkt press på kantene for å hindre at skiene henger.

skiturer


5. GÅ ALDRI ALENE OG FORTELL NOEN OM DIN REISERØY

Av sikkerhetsmessige årsaker anbefales det sterkt å reise i en gruppe. Hvis noe går galt, vil det være mye lettere å håndtere det uventede. Informer alltid noen om ruten din og forventet returtid.


Fordelene med å gå i en gruppe

Gjensidig hjelp : Ved et problem (skade, tap av orientering, skiftende snøforhold) kan gruppemedlemmene støtte hverandre og gi øyeblikkelig hjelp. For eksempel, ved en skade kan en lagkamerat varsle nødetatene mens en annen blir hos den skadde.
Delt ansvar : Gruppemedlemmer kan bytte på å lese kartet, overvåke værforhold eller sjekke skredfaren. En godt organisert gruppe bidrar også til å redusere mental og fysisk tretthet, spesielt under lange stigninger eller tekniske nedstigninger.
Forbedret skredsikkerhet : I skredutsatte områder kan hver person bære en skredtransceiver (DVA), en spade og en sonde, noe som øker sjansene for plassering og redning i tilfelle et ras. Siden inngrepshastighet er avgjørende, kan en velutstyrt og trent redningsgruppe handle effektivt.
Oppmuntring og motivasjon : Når du går på tur er mental støtte viktig, spesielt i tider med tretthet eller tvil. Gruppen bidrar til å opprettholde moralen og motivere folk til å nå målet.

Informer noen du stoler på om reiseruten din

Beskriv ruten nøyaktig : Gi detaljert informasjon om ruten din, inkludert startpunktet, toppen eller hvor du planlegger å ankomme, mellompunkter og returruten. Nødetatene vil da bedre kunne dirigere søket sitt dersom du ikke kommer tilbake i tide.
Spesifiser tider : Angi forventet avgangstid, estimert varighet og tiden du forventer å returnere. Ved forsinkelse vil den opplyste kunne vurdere når det skal slås alarm.
Legg igjen instruksjoner hvis ingen nyheter : Informer kontakten din om trinnene du må ta hvis de ikke hører fra deg innen forventet tid, for eksempel å kontakte nødetatene eller sjekke med krisesentre i nærheten av ruten din. Hvis du har en GPS eller live sporingsapp, kan du også dele posisjonen din i sanntid.

Lær førstehjelp og fjellsikkerhet

Kunnskap om førstehjelp : Ved skade eller sykdom er det viktig å vite hvordan førstehjelp skal utføres. Førstehjelpstrening tilpasset fjellet lar deg lære de essensielle handlingene: behandle skader, håndtere hypotermi og holde offeret trygt til hjelpen kommer.
Skredredningstrening : Selv med god kunnskap om skredfare kan en ulykke likevel skje. Opplæring i bruk av DVA, spade og sonde, samt skredsøketeknikker, kan øke sjansene for overlevelse betraktelig ved et ras. Mange klubber og organisasjoner tilbyr treningsdager for skredsikkerhet for skiturentusiaster.

BONUS: RESPEKT NATUR OG DYRELIV

Skiturer fordyper deg i noen ganger følsomme naturrom. Respekter verneområder, og vær forsiktig så du ikke forstyrrer dyrelivet, spesielt om vinteren, når dyrene er mer sårbare.

Ved å følge disse tipsene vil du maksimere din sikkerhet og glede, samtidig som du respekterer miljøet. God tur og vakre nedkjøringer!


kontakt oss